Nei, jeg driver ikke med det.

Men lenge var dette noe uforståelig for meg, og det er uforståelig for mange.. Til og med helsepersonell på sykehus. Med mangel på forståelse kommer det en holdning, med denne holdningen kommer det reaksjoner. Enda du vil skjule din holdning til hva det skulle være så vil du mest sannsynlig feile.. Hvorfor? For mesteparten av din kommunikasjon kommer i det nonverbale. Den viser hva du egentlig mener..

Det første jeg vil at du som ikke er selvskader og tror det kun er oppmerksomhetsyke mennesker som skader seg er:

Ville du har klart å sette en kniv mot armen din og skikkelig skjære til?

Jeg tror ikke det, jeg ville ikke ha klart det. Bare tanken en skummel og jeg vet det kommer å gjøre vondt. Det alene hindrer meg. Så hvorfor hindrer det ikke selvskadere? Ser du hvor jeg vil? De som har det psykisk bra vil aldri ha det behovet. For det er en sterk måte å reagere på, eller få avreagert.

Hos alle de som selvskader så har kuttingen,brenningen, stikkingen osv en hensikt/funksjon. Hensikten hos de enkelte kan være forskjellig ut ifra hva som skjer med dem eller har skjedd med dem. Det er ikke uvanlig at den fysiske smerten de påfører seg selv gjør at den vanvittige sterke psykiske smerten blir borte. For en stund. De får fred fra den.

Du tror også gjerne at de som skader seg selv er de som er godt i tenårene. Ja, ofte får vi høre om dem. Men de har gjerne gjort det mye lenger enn du kan forestille deg.. En undersøkelse har vist at hele 59% av de som skader seg selv begynte når de var 11 år! 11 år! Og jeg har hørt om de som begynte når de var  9 år! Noe burde fortelle deg da at det er noe veldig bekymringsverdig som skjer rundt vedkommende da. Så det er ikke hva dere sier er emo-rage. Jeg syns slik tankegang om andre som har det vondt, er veldig lite reflekterende..

Se for deg ei jente på 10 år. Faren/stefaren har i det siste begynt å komme inn på rommet hennes om natten for å ta på henne. Hun syns det er ubehagelig og ekkelt, han sier det er veldig godt. Hun får beskjed om å ikke fortelle denne hemmeligheten til noen, for da vil han skade mamma. Hun tror på han. Som årene kommer har det gått videre fra å bare ta på henne. Verre og mer grusomme ting skjer inne på det rommet om natten.

Denne jenta forteller det ikke til noen, og har enorme psykiske smerter. ENORME. Hun føler seg ekkel, kvalm, redd og skamfull. Du vet selv når du har gjort en real bommert hvordan skikkelig skam påvirker din tankegang. Tenk å gå med dette hele dagen i årevis. Jenta “oppdager” selvskading. Det er lett å finne et barberblad og skjære seg på armen. Den fysiske smerten er stor men GOD. For den overgår de psykiske smertene, blodet kan gjerne føles rensende for all ekkelhet hun har inne i seg akkurat da. Ting kjennes bedre så lenge den smerten er der. Og hun har kanskje fått straffet seg selv for å ha havnet i denne situasjonen. Men så kommer mer skam. For arret kan umulig bli noe fint å se på, tenk om noen oppdager hva hun har gjort??

Kan dere overhodet forestille dere dette? Har dere noen gang tenkt over hvorfor noen faktisk skader seg selv? Og tror dere at det ikke er noen dere kjenner som ikke gjort dette? For det er ikke alle som skjærer seg. Noen putter spisse småsteiner i skoen. Andre stikker seg. Noen går så langt at de kan putte vonde ting i kroppens åpninger. Dere vil aldri se det.

Og mange som syns dette er en  måte for å få oppmerksomhet på og reagerer negativt på dette.. Dere sier hånlig at de må se å skjerpe seg. Kutt idiotiet med å skjære deg. Er du klar over hva du egentlig sier? Du ber dem gjerne da å legge fra seg sitt våpen som er den eneste måten de kan oppnå kontroll over seg selv på.. For det er gjerne det det er.. Kontroll over de psykiske smertene som er større og mer overveldene enn hva vi som ikke har skadet seg selv står i.

Og ja jeg vet. Det er mange som for eksempel har blitt misbrukt som aldri begynner med selvskading. Det er de som aldri har blitt misbrukt men begynner med selvskading. Poenget mitt er det samme. Det har en hensikt, og det er heller vår plikt å prøve å gi dem hjelp enn å håne dem..

Og til et siste ord for å vise at det er mangel på forståelse på dette fenomenet, så har jeg hørt om de som kommer til legevakten etter kutting. Får kjeft og oppgitte kommentarer.. Så blir de sydd.. UTEN bedøvelse.. Tenk litt på den..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende